Hver høst nyter vi skjønnheten av høstfargene. Blandingen av rødt, lilla, oransje og gult er et resultat av kjemiske prosesser som finner sted i treet når årstidene skifter fra sommer til vinter.
I løpet av våren og sommeren har bladene fungert som fabrikker hvor det meste av maten som trengs for treets vekst produseres. Denne matproduksjonsprosessen foregår i mange celler som inneholder klorofyll, som gir bladet dens grønne farge. Dette ekstraordinære kjemikaliet absorberer energi fra sollys som brukes til å omdanne karbondioksid og vann til karbohydrater, som sukker og stivelse.
Sammen med det grønne pigmentet finnes det også gule og oransje pigmenter – karotener og xantofyllpigmenter som for eksempel gir den oransje fargen til en gulrot. I det meste av året er disse fargene maskert av store mengder grønn farge.
Klorofyll brytes ned
Men om høsten, på grunn av endringer i dagslyslengde og endringer i temperatur, stopper bladene matproduksjonsprosessen. Klorofyllet brytes ned, grønnfargen forsvinner og de gule og oransje fargene blir synlige og gir bladene høstprakten.
Samtidig kan andre kjemiske endringer oppstå, som danner ytterligere farger gjennom utvikling av røde antocyaninpigmenter. Noen av disse kjemiske blandingene gir opphav til de rødlige og lilla høstfargene til trær som kornel og sumak, mens andre gir sukkerlønnen sin strålende oransje farge.
Høstløvet til noen trær viser bare gule farger. Andre, som mange eiker, viser for det meste brune farger. Alle disse fargene skyldes blandingen av ulike mengder klorofyllrester og andre pigmenter i bladet i løpet av høstsesongen.
Andre endringer finner sted
Når høstfargene dukker opp, skjer andre endringer. På det punktet hvor bladets stilk er festet til treet, utvikles et spesielt lag med celler som gradvis kutter av vevene som støtter bladet. Samtidig forsegler treet kuttet, slik at når bladet til slutt blåser av i vinden eller faller under sin egen vekt, etterlater det seg et bladarr.
De fleste løvtrærne i nord feller bladene om høsten. Imidlertid kan de døde brune bladene til eikene og noen andre arter forbli på treet til veksten begynner igjen om våren. I sør, der vintrene er mildere, er noen av løvtrærne eviggrønne; det vil si at bladene blir stående på trærne om vinteren og beholder sin grønne farge.
Bare noen trær mister bladene
De fleste bartrær – furu, gran, hemlock, sedertre osv. – er eviggrønne både i nord og sør. De nåle- eller skjelllignende bladene forblir grønne eller grønnaktige året rundt, og individuelle blader kan vedvare i to til fire eller noen ganger enda flere år.
Været påvirker fargeintensiteten
Temperatur, lys og vanntilførsel har innflytelse på høstfargens grad og varighet. Lave temperaturer over frysepunktet vil favorisere antocyanindannelse som gir knallrøde farger i lønn. Imidlertid vil tidlig frost svekke den strålende røde fargen. Regnfulle og/eller overskyede dager har en tendens til å øke intensiteten på høstfargene. Den beste tiden å nyte høstfargene ville være en klar, tørr og kjølig (ikke iskald) dag.
Nyt fargene, de vises kun en kort periode hver høst!
Hei høst!
